Buenas noches!

Nå er introuka i gang:)
I går var vi på omvisning i Gyayaquil sentrum, gikk på promenade langs elva, gikk 444 trappetrinn til et utsiktspunkt og spaserte i en park med iguaner:

Etterpå kikka vi på store Galapagos-skilpadder. De er omtrent en meter i diameter:

I dag starta vi dagen med å besøke Misjonsalliansens kontor hvor de fleste utsendingene i tillegg til omtrent førti lokale jobber. Her fikk vi et foredrag om "Mision Alianza" sitt arbeid i Ecuador. Det var interessant å høre om hvilke mål organisasjonen har med arbeidet, for hvem de jobber, i hvilke områder og hvordan de hjelper befolkningen.

Misjonsalliansens kontor.

Med mye nyttig lærdom på hardisken dro vi ut i de marginalisertes område(slum om du vil). Her så vi hus laget av bambus og humpete veier. Vi voluntører hadde i grunnen sett for oss at vi ville møte en større elendighet enn det som var faktum, for husene ser ikke SÅ fattigslige ut. Men for all del: mange ecuadorianere lever under 1 dollar dagen (ca. seks kr) og mange misbruker alkohol og narkotika. Det er en såkalt machokultur hvor mannen er sjefen i familien hvor gjerne kvinnene undertrykkes. Selv om alle barn nå har rett på skolegang, er det ikke alle barn som går på skole. Ecuador er visstnok et nylig industrialisert land hvor samfunnet er i stadig utvikling. Misjonsalliansen(M.A.) er opptatt av å inkludere lokalbefolkningen i arbeidet de støtter/utfører. På den måten får ecuadorianerne eierskap til prosjektene og kan videreføre dem mens M.A. trekker seg ut etterhvert. Målet til slutt er jo at ecuadorianerne skal være uavhengige av M.A. sin veiledning.

Her ser du et av husene i Flor de Bastion - et område med mange fattige:

Husene bygges ofte på påler bla. pga å unngå dyr som rotter, og ikke vann som vi gjerne tenker. Husene er ca. 15 kvm. store med TV, spisebord og alt annet som en familie trenger innenfor sine fire vegger. Husene er laget av bambus, som må skiftes ut hvert 3. år. Man skal ha nokså god rå for å bygge huset sitt i mur.

Vi besøkte flere barneskoler som M.A. samarbeider med og hvor bl.a. vi voluntører bidrar i engelskundervisningen. I det vi kommer inn i klasserommene deres, vinker de og gir oss noen herlige ansikt med oppmerksomme øyne og store smil. De stiller seg opp ved pulten og hilser på oss i kor før de f.eks. synger en sang for oss. For noen nydelige unger! Medvoluntør Elisabeth vil gjerne ha med seg flere av dem hjem til Norge:) Vi dro også innom et av sentrene "Centro Creer", et av sentrene for fysisk og psykisk utviklingshemmede barn. Her fikk vi omvisning i de ulike klassetrinnene hvor vi fikk se hva barna skulle trene på i dag: lage fruktsalat, sying, fotball, personlig hygiene, husvask og camping. Mao. skal barna lære seg de helt vanlige oppgavene som hører med til dagliglivet, for å gjøre dem rustet til å takle nettopp dette på egenhånd. Irene (voluntøransvarlig) kunne fortelle at det tidligere har vært forbundet mye skam med å ha funksjonshemmede barn, hvor de helst ble gjemt inne i huset og ikke ble snakket om. Nå får de tilbud om å gå på skole, lære seg dagligdagse gjøremål og foreldrene kan raskt se hvor mye barna deres stråler i det de mestrer dag for dag. Det var skikkelig imponerende å høre om hvordan disse sentrene arbeider med barna og lager individuelt tilpassede opplegg for hver elev. Det er vel en selvfølge i Norge, men desverre ikke her.

I det vi stod i det klasserommet til gruppa som skulle lære om hygiene, kom det en gutt springende bort og slengte seg rundt låret mitt og klemte til. Jeg ble sjarmert og kjente at hjertet myknet til:) Enda et skjønt barn som så sårt vil ha oppmerksomhet! Det gjør inntrykk altså!

I vår rikdom dro vi så til ei flott iskremsjappe hvor vi kunne blande iskremkuler med kjekt, snop, sjokolade, nøtter etc. Snakk om "pimp my ice cream"!! Den isen ble vi godt mette av:)

Her ser dere Even, Trine, Elisabeth(medvoluntører), meg og Irene(voluntøransv.)

Til lunsj fikk jeg hilse på utsending Kjetil som bl.a. jobber med informasjonsarbeid her nede. Det er nok ham jeg kommer til å forholde meg mest til som informasjonsmedarbeider. Jeg ser frem til å ta en prat med ham den nærmeste tida for å høre hvilke arbeidsoppgaver jeg skal få:)

I ettermiddag slikka vi sol for første gang siden vi kom ned hit. Siden vi skal ha en slags spansk-test imorgen(for å sjekke språknivået vårt i forkant av spanskunderv.) pugga vi spanskgloser:) Utrolig nok har vi enda ikke testa ut bassenget! Jeg lover, - det kommer når behovet melder seg.

I kveld har vi gått en tur i nabolaget for å sjekke ut treningsstudio, restauranter, filmbutikk og supermarkeder.

Hasta luego! (Vi snakkes!)