En rolig kveld hos oss

I kveld har vi vaert hjemme paa Casa Alianza og kost oss med fellesmiddag og lek:) Vi har fatt beskjed om at vi ikke skal paa jobb imorgen.

Ellers kan nyhetene fortelle at presidenten har kommet seg fra sykehuset og tilbake til boligen sin. Ellers vet vi ikke hvordan tilstanden er i verken Guayaquil sentrum eller i de andre storbyene.

Jeg regner med aa oppdatere bloggen mer imorgen:)

Action i Ecuador

Flere av dere har sikkert fått med dere at det er urolige tilstander i Ecuador i dag:

Først og fremst: Jeg har det bra, er trygg og merker ingenting til uroen som er i landet nå:)

Slik som jeg har forstått det, så har presidenten trukket tilbake noen bonusordninger som politiet før hadde. Det har ført til at hele politivesenet i Ecuador har gått ut i streik og det er lovløse tilstander. Mange banker har blitt ranet, veier og flyplasser er stengt og alle anbefales å holde seg hjemme. Presidenten er skadet etter et tåregassangrep og har søkt behandling og tilflukt på et sykehus  hovedstaden Quito. I nettavisene står det også om kuppforsøk og unntakstilstand. Dersom dere leser og hører nyhetene hjemme, blir dere sikkert like oppdaterte som meg. Jeg har lest følgende nyheter:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7316502 (Kommentar og filmklipp av to av Misjonsalliansens utsendinger)

http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-11447519

http://www.blogger.com/goog_1776952956

http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_side.aspx?nr=4864

Vi ble hentet ekstra tidlig fra jobb idag. Jeg merket ingenting til de urolige tilstandene på hjemveien, og merker fortsatt ingenting til det som skjer. Vi har blitt sterkt anbefalt å holde oss innenfor Casa Alianza til vi får nærmere beskjed.

Send meg spørsmål eller ta kontakt om det er noe dere lurer på:)

Hilsen fra Synne

Sykkelturen vår

I går dro Maria og jeg på sykkeltur til et kjøpesenter i nærheten. Den turen var noe annet enn det å sykle til butikken hjemme! Her i Guayaquil er det ikke tilrettelagt for syklister og gående. Det er laget til et slags fortau noen steder, men i boligfeltene står det trær midt i fortauet eller det ligger søppel som skal hentes neste dag. Dessuten er overgangene fra veien og opp til fortauet ofte veldig høye og lar seg ikke gjøre å sykle over. Det førte til mange stopp i løpet av turen vår på 20 minutt.  I et veikryss holdt jeg på å rive med meg en strømledning med hornet på styret. Den hang nemlig ned av en lyktestolpe. Det som kan være spennende med en vandring langs fortauene her, for de er ikke alltid like hele. Plutselig kan det dukke opp et hull i veien som det ikke er noe markering for. Hullene kan for eksempelvis være en halvmeter dype. Det gjelder å være observant, for ulykken er fort ute dersom man tråkker litt feil...;)

Ellers er det viktig at vi myke trafikanter er forsiktige når vi ferdes ute blant bilene, for de  er ikke vant med å ta hensyn til oss. Her er det kjøretøyene som har førsteretten.  Som de to europeeiske jentene vi er, fikk vi en del blikk, hilsener og plystring etter oss på veien. Det gjorde ferden vår desto mer morsom og rik på opplevelser!

Vi hadde en fin tur frem og tilbake til butikken, men vi skjønner at det er en grunn for at vi kjører bil til nesten overalt hvorhen vi ferdes:)

Første arbeidsuke

Etter fire uker med spansk, startet vi denne uka med det frivillige arbeidet. Jeg har den flotte tittelen infovoluntør. Jeg har brukt dagene til å gjøre meg kjent på Misjonsalliansen og LaMitads nettsider og gjort litt redigeringer her, gjennomført to intervjuer og forberedt spørsmål til flere intervjuer utover høsten. Så langt har arbeidet vært utfordrende, men kjekt og lærerikt:)

På bildet har jeg på meg en rød t-skjorte med Misjonsalliansens logo. Vi voluntører kjennetegnes ved at vi alltid går med en slik t-skjorte når vi er på jobb.

Jeg må si det er herlig å ha mindre spanskundervisning og fokusere på arbeidet:) Men nå starter jo testen: har vi studert og lært nok  spansk slik at vi kan gjøre oss forstått og fortå andre? Det får de nærmeste ukene vise;)

Helga i Vilcabamba

Forrige helg besøkte vi en dal kaldt Vilcabamba:) Folkene der er kjent for å bli gamle, -faktisk mer enn 100 år! Stedet byr på flott natur som kan oppleves til fots eller fra hesteryggen. Vi gjorde begge deler: Fredag gikk vi en rundtur i fjellet på ca. 3 timer. Vi steg visstnok 600 m og besteg en fjellegg med nydelig utsikt. Se her:

Siden fjellsidene er dekket av småstein og brunt gress, opplevdes høyden mindre skummel enn den gjør i den norske fjellheimen.

På det smaleste kunne stien minne om Besseggen med kun 60 cm bredde. Her står jeg og flere medvoluntør på det smaleste partiet:

Etter mange uker i storbyen Guayaquil og helgeutflukter til steder som ikke er så naturskjønne, var det herlig å komme opp i den ecuadorianske fjellheimen. Det var skjønt å gå en skikkelig topptur i solskinn med vind i håret og oppleve ekte ecuadoriansk natur!

Dette er en aloe vera-plante av en litt annen størrelse enn dem vi har i pottene hjemme;)

Fredag kveld nøt jeg en lang massasjeøkt før et godt måltid ble servert. Det var deilig å legge seg tidlig å kjenne seg skikkelig trøtt. Godt å være uthvilt til neste dag:)

Her sitter Trine og jeg klare for avgang.

Lørdag stod hesteridning for tur. Vi fikk på oss cowboy-hatter og støvler før vi ble tildelt hver vår hest. En guide ledet an turen som skulle vare i seks timer. Jeg hadde jo ingen erfaring med ridning fra før(utenom å sitte på hesteryggen og bli leid rundt på ei mark), så dette måtte jo bare bli veldig lærerikt! Jeg lærte raskt at spenning i sida på hesten i tillegg til å lage kysselyder med munnen var oppskriften på å få den til å gå framover. Målet for turen var en nasjonalpark kaldt Podacarpus. Vi skulle langt opp i høyden og jammen tror du ikke at hestene bar oss oppover hele veien frem. For noen sterke, tålmodige og snille dyr! Det var luksus å nyte utsikten fra hesteryggen mens den jobbet seg oppover fjellsidene på de smale stiene. Det var viktig at vi opprettholdt smattingen eller kysselydene for at den skulle holde samme tempo eller gi på litt mer.

Etter noen timers gange og trav opp av bysentrumet og videre oppover åssidene, gikk vi ned til noen fossevall.

Cowboychicks

Hele reisefølget foran den ene fossen.

Fossene var ikke så kraftige, men jammen var de lange! Det er  dette mineralrike vannet som er ungdomskilden til befolkningen i Vilacabamba. Da vi gikk av hestene  kjente jeg at jeg hadde fått trent noen muskler som jeg skjelden bruker. Dette viste seg å bare være forsmaken på noe mer....

På vei tilbake fikk vi også galloppere med hestene!  Vi rei så raskt nedover at grusrøyken stod etter oss. Det var bare å holde på hatten og passe på at tøylene var stramme nok. Kjempekjekt!

Etter turen hadde jeg gangsperr på utallige steder, kloremerker etter busker som hadde skrapt meg opp på armer og bein samt gnagsår på steder som ikke bør nevnes her:) Til tross for dette, var rideturen veldig verdt det!

Hablamos! (Vi snakkes!)

Spanskundervisningen

Hei igjen!

I dag vil jeg fortelle om hvordan spanskundervisningen foregår. Vi har nå studert spansk i tre uker og har ei uke igjen før vi skal begynne å jobbe. Vi har mulighet til å fortsette med spansken da vi starter i jobben også, men det blir altså i tillegg til arbeidet.

Litt repetisjon først: Vi har tre timer med spansk mandag til fredag om formiddagen. Jeg tar timer sammen med Even og Trine. Det er fint å undervises sammen med dem, for det blir mye humor. Samtidig er de flinke til å være frampå å prate spansk, mens jeg ikke er så ivrig på å prate og heller lytter. Jeg har noe å lære av dem:) 

Vi bruker ei lærebok med all teorien vi trenger. Her står det masssevis av nye ord og gramatikk: akkurat som en arbeidsbok i et fag. Den har har også oppgaver hvor vi skal skrive setninger eller eks. fylle inn den riktige formen av verbet. Vi forsøker å ha dialoger oss tre i mellom og sammen med lærer Lilly. Det er jo viktig å snakke spansk, for det er jo mest den muntlige delen vi har behov for. Lilly skriver også dialoger på tavla som handler om å bestille noe i cafeteriaen her vi bor eller avtale pris med en taxi som kan kjøre oss hjem. Hun er flink til å anvende lærdommen vår på en måte i for bruk for den:) 

Vi har også hatt mer kreative timer: Vi har vært på rundtur i leiligheten hvor vi skulle finne det spanske ordet for tannbørste, pute, kopp, seng, duk, vindu, vask osv. Den lista ble lang, og jeg har enda ikke memorert den!!  I går laget vi chifles og maracuya-juice. Chiifles er laget av en grønn matbanan som heter verde(betyr grønn på spansk). Den skrelles og kuttes opp i tynne skiver før den friteres. Det smaker som chips. Chifles kan serveres med f.eks. kremost som dip. Mmm, godt! (men usunt...)

Maracuya-juice lages av frukten maracuya. Den ligner på pasjonsfrukt ved at den har mange frø inni med godt fruktkjøtt rundt. Vi graver ut fruktkjøttet med frøene og gir det noen runder i en blender sammen med litt vann og sukker. Deretter siler vi ut frøbitene. Veldig frisk og god juice:)

I spansktimene har vi også sunget lovsanger på spansk og fylt inn de ordene som manglet i teksten. Dessuten har vi gått til nærbutikken som er på størrelse med ei bu i Norge, for å navngi frukt og grønt. Det er kjekt å lære språket også på kreative måter, for det kan jo være nokså ensformig å skrive av verb-bøyninger på tavla, gjøre oppgaver i boka og stotre frem noen setninger.

Leksene tar en god time å fullføre. Vi får som regel noen oppgaver fra boka, noen verb vi skal bøye og noen setninger vi kan skrive for å bruke den gramatikken vi lærer. Jeg forsøker også å pugge litt gloser og se over det pensumet vi har gjennomgått etter hver økt. Det ligger mange timers arbeid i dette språket, men det er jammen mye som må repeteres mange ganger! Det er en tålmodighetsprøve for meg siden jeg synes det går så sent framover med vokabularet mitt.

Til sammen tar jo ikke spansken en hel arbeidsdag i antall timer, men det er til å bli trøtt av! All respekt til dem som klarer å lære seg et annet språk, for det ligger mye hardt arbeid bak:) Jeg håper at jeg er på god vei med spansken, selv om det ikke alltid føles sånn...

Hilsen fra Synne

Helga i Montanita

Her kommer noen stikkord om hvordan jeg opplevde Montanita:

• Lite kompakt sentrum med yrende liv
• Hustak av strå/blader
• Mange folk med rastafletter, slakke klær og avslappende liv(med og uten narkorus)
• Mange små utsalg av egenproduserte smykker etc.

Her står Maria(bakerst) og prater med noen som selger smykker. Han karen med grønn bukse har et ganske typisk utseende for folk i Montanita. Berit i forgrunnen.

•  En del hvite mennesker - jeg har ikke sett så mange hvite personer på et sted siden vi ankom Ecuador
• En by for de unge: flest mellom tjue og tretti år
• Diskoteker med tung bass som holder det gående hele natta
• Vi ønsket oss "Glow" til Madcon og "Macarena" av Dj'en, og fikk begge ønskene innvilget! Kjempekjekt å danse fellesdanser som dette:D
• Hosteller til 30-50 kr per person på et firemannsrom
• Strandliv og surfemuligheter
• Mange muligheter for å ta tatovering - Berit og jeg fikk oss hennatatovering:

Lørdag kveld fikk vi bli med Lily spansklærer til et bryllup. En tidligere voluntør giftet seg med en ecuadoriansk gutt. Det var en såkalt gatebryllup hvor en del av ei gate var stengt av og inngjerdet. Vi satt på små krakker og bord, og hadde på oss nokså hverdagslige klær. Andre faktorer som også gjorde det til et bryllup annerledes fra de norske var latinomusikken, matserveringen, at alle gjestene fikk "en gavepakke" som takk for gaven til brudeparet, at det ikke var noe formelt program slik som i norske bryllup og at det begynte så sent som i 22-tida! Vi er heldige som fikk oppleve det:)

Her ser du et bilde fra bryllupet. Masse neonlys og flagg i taket, de små sittegruppene og massevis av ballonger der hvor brudeparet satt.

Så til slutt et bilde av reisefølget: f.v. Hilde, meg, Even, Lily, Trine, Elisabeth, Maria og Berit


Bare send meg spørsmål som kommentar eller på mail om dere vil høre mer detaljert om hva jeg opplever her nede:)

Vennlig hilsen fra Synne

Hei igjen!

Misjonsalliansen har vært i norske medier denne uka!
Følg denne linken:

http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_side.aspx?nr=4818

Hittil i denne uka har vi vært på besøk hos en av utsendingfamiliene og hørt dem fortelle om hvordan det er å være norsk i Guayaquil. Det var en kjekk kveld med god kveldsmat og fine historier:)

Maria, den siste voluntøren kom i går:) Hun er ei lattermild og positiv jente som gjør voluntørgjengen komplett!

Om kvelden inviterte vi en 19-åring fra Nederland opp i leiligheten på pizza. Han bor på Casa Alianza mens han har studiepraksis her nede. Det ble nok en sosial kveld, og vi nordmenn lærte en del om Nederland.

Ellers fylles dagene med spansk - til både begeistring og frustrasjon i gjengen:) Det er fint å ha motiverte medstudenter rundt seg og det at vi kan hjelpe hverandre om vi lurer på noe.

Vi planlegger å reise bort til helga til et sted som heter Montanita. Der er det visst mange muligheter for aktiviteter både på land og i det våte element. Mer om dette senere:)

Ha det fint så lenge!