Vel hjemme igjen…

Nå har det jammen gått en måned siden jeg kom hjem til Norge:) Dermed er det på tide med en avsluttende hilsen.

17. desember landa jeg på Sola: glad, trøtt, spent og full av tanker om det som hadde vært og det som lå foran meg. I ankomsthallen venta mor, far, Joar, mormor og morfar, farmor og tante med roser, norske flagg og hurra-rop. Det ble et rørende og godt gjensyn!

Velkomstkomiteen på Sola flyplass

Norsk mat er god!
Deretter bar det hjem til deilig lunsj: jeg kunne ikke fått noe bedre enn et godt norsk brødmåltid! Grovt brød, fantastisk og etterlengta melk, grønnsaker som kommer rene fra butikken, hvit og brun ost, mors syltetøy – mmm! I bakgrunnen gikk ”Velkommen hjem” ved Sissel Kyrkjebø og ”The Christmas Song” hvor Maria Mena synger ”I wanna go home for Christmas, let me go home this year” som mor hadde funnet frem til eldstejenta kom hjem til jul.

Det VAR godt å komme hjem; til flott vintervær, til familie og venner og til jul:) Jeg kom til perfekt tid; ei uke før julaften. Allerede samme dag ble jeg satt i sving med pepperkakebaking, så det var rett inn i julemodus og fint å fylle rollen igjen som mors medhjelper i juleforberedelsene i år også.

Savnet etter spansk og mer Ecuador-prat
Jeg var ikke mange timer på norsk jord før det første savnet fra Ecuador kom: Jeg vil snakke spansk, men har ingen å prate med! –Og ingen sier ”Kan du ikke si noe på spansk til meg, Synne!”  Det hadde jeg aldri trodd jeg kom til å si da jeg i august startet på kurset i dette nye språket, og syntes det var skikkelig vanskelig å lære seg. Den gang trodde jeg jo aldri at jeg ville lære meg språket tilfredsstillende til å holde en skikkelig samtale med folk, men jeg skal si det hjalp med mer undervisning og mer øving i samtaler med folk! Hjemme i Norge igjen var det ganske stusselig å bytte ut den eksotiske og sjarmerende spansken(som jeg fortsatt har utfordringer med, men i mindre grad) til den velkjente rogalandsdialekta med de skarpe konsonantene. Samtidig har det vært deilig å prate helt skikkelig med folk på norsk igjen: la praten gå helt automatisk uten språkvansker som gjør kommunikasjonen utfordrende.

Ikke lenge etter at ønsket om å prate spansk hadde meldt seg, ville jeg prate mer om Ecuador til venner og familie – mer enn det de spurte om og tok initiativ til. Jeg har fått følgende spørsmål en del ganger: ”Hvordan var det i Ecuador?” Jeg blir fort ferdig å svare på det spørsmålet, - det er jo gjort på en setning full av adjektiver:) Er det ingen som vil høre mer da? - Jeg har jo masse å fortelle! Jeg har opplevd mye mer enn det jeg har skrevet om i bloggen altså:) Etter så mange spennende og annerledes opplevelser er behovet sterkt for å prate om det, tenke tilbake osv. Dessuten har Ecuador blitt en del av meg. De fire månedene preger meg og jeg kommer til å leve lenge på de opplevelsene jeg hadde derJ Derfor vil det nok være viktig for meg å prate med de andre volontørene og dele minnene med dem.

Ville ikke bytta bort Ecuador:)

I det jeg leser gjennom forrige blogginnlegg om mine trolige savn og usavn fra Ecuador, stemmer antakelsene ganske godt:) Men det velkjente ordtaket ”Borte bra, men hjemme best” karakteriserer også hvordan jeg kjenner det. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg benyttet meg av muligheten til å gjøre noe annet forrige halvår og fikk muligheten til å reise ut som volontør for Misjonsalliansen. Jeg ville ikke byttet bort de fire månedene med noe ,og kjenner at jeg er veldig glad for at jeg sitter med en ny erfaring. Det er så godt å ha erfaring med å bo i et annet land – å ha opplevd en annen virkelighet enn Norge, både på godt og vondt.

Takk til dere!
Til slutt vil jeg takke hver eneste en av dere for at dere har vært innom bloggen min og lest, enten det har vært ofte, sjelden, jevnlig eller ujevnt fordelt utover høsten:) Det har vært skikkelig gøy å få kommentarer i bloggen, en mail eller en kommentar i det vi har snaktes om at dere har kikka innom bloggen og oppdatert dere på hva jeg har gjort i det siste:) Over 2 000 sidevisninger fordelt på 32 blogginnlegg har jeg hatt, og det er jeg kjempefornøyd med!

I tilfelle det skulle være tvil: Jeg kan absolutt anbefale det å bli volontør!

Forresten: alder er ingen hindring! Hvem tar oppfordringen?

Varm hilsen fra Synne

Hva vil jeg savne fra Ecuador?

Nå er det bare en og en halv dag til jeg setter på flyet hjemover. Å, som jeg gleder meg!

Etter fire flotte måneder i dette underlige, fantastiske og herlige landet, har jeg gjort meg opp noen tanker om hva jeg kommer til å savne og hva jeg ikke kommer til å lengte tilbake til i Ecuador. Legger ved noen bilder fra våre våte opplevelser i Baños ei stund tilbake.

Rapperlering i en foss - gøy!

Her henger jeg i en tynn tråd(!) Rappelering med 45m rett ned til enden av fossen

Over til savn og usavn....

• Jeg kommer til å savne det godluktende toalettpapiret, men jeg vil ikke lengte tilbake til søppelbøtta med brukt toalettpapir som står på siden av.
• Jeg kommer heller ikke til å savne de offentlige toalettene som kan hende ikke har verken toalettpapir, såpe, rent do eller vann til disposisjon
• Jeg kommer til å savne å ha fri i studiene og jobben, men jeg vil ikke savne det å stå opp før syv hver ukedag
• Jeg kommer til å savne de fargerike festene med ballonger, bannere og dekorasjoner
•  Jeg kommer til å savne å gå ut å spise på restaurant ofte
• Jeg kommer til å savne å gå ut i ukedagene, kle seg opp og f.eks danse salsa
• Jeg kommer ikke til å savne å dele rom med andre – lenge leve stillhet og det å kun ta hensyn til seg selv
•  Jeg kommer til å savne det livet i gatene ecuadorianerne steller i stand på folkefestene sine
• Jeg kommer til å savne å høre spansken blir snakket rundt meg og til meg
• Jeg kommer til å savne komplimentene jeg har fått fra kjente og ukjente menn, men jeg vil definitivt ikke savne ps-ps-lydene jeg har fått sendt etter meg (Jeg er ikke et dyr heller!!)
• Jeg kommer til å savne at det alltid er lyst når jeg står opp, men jeg vil ikke savne å bli vekket før ringeklokka av hundebjeff, sirene, bilder og bråk på gata
• Jeg kommer til å savne all den gode frukten
•  Jeg kommer til å savne salsaen og de flotte latinorytmene jeg hører overalt(i gata, på bussen, i taxien, på ipoden…)
• Jeg kommer til å savne smil fra ukjente folk på gata eller i det vi kjører forbi dem
• Jeg kommer til å savne de fine(lave) prisene her nede

 

Rafting

Gleder meg masse til å se dere alle igjen. Nå er det ikke lenge til!

Klem Synne

Jul i Ecuador

I det siste har vi gjort noen forberedelser til jul. Vi har hatt adventssamling hos spansklærer Lily, avslutningsfest for vennene våre og hatt juleverksted hos utsendingfamilien Sande.

Husmor Synne lager pepperkaker med spesialimportert deig fra Norge

Tenn lys, to lys skal skinne ...

Hilde og jeg synger "Mary, did you know"

Juleverksted

Marsipansnop

 

Hele syv sorter til avslutningsfesten vår!

Vi sang også en medley på denne vennefesten, men med julesanger for anledningen. Jingle Bells, Joy to the World, Feliz Navidad og White Christmas var på reportoaret:)

Nå gleder vi oss til jul, - til å komme hjem til norsk og tradisjonsrik julestemning! For ingenting slår jo julefeiringa i Norge:)

Casinonight!

Først må jeg ta med at Maria og jeg har vært å kost oss på Planet Ice Cream. Her er det bare magen som setter begrensningene for hvor mye godsaker man kan få i seg! Nam:)

Is, oreokjeks, sjokoladepletter og karamellsaus bakes sammen

I går kom kvelden vi hadde pratet om lenge: Casinonight!

Vi tok på oss finstasen, dro på flott restaurant og besøkte et av byens casinoer etterpå - kjempeartig! Even hadde lenge sett frem til å gå med tre flotte jenter i hver arm og entre et casino med innerlomma stinn av gryn. Det med å ha tre jenter på hver side av seg funka dessverre ikke lenger enn fra taxien til inngangsdøra fordi vi måtte gå inn en og en gjennom metalldetektoren. Jaja... en bra kveld ble det hvertfall!

Even var strålende fornøyd med dameselskapet og aftenen:)

Sjetongene mine. Pga. av fotograferingsforbud ble det ikke andre bilder enn dette fra casinoet.

 

 

Å være på casino var en ny opplevelse for de fleste av oss:) - Artig å ha prøvd det en gang! Jeg spilte på spilleautomat og rulett og var veldig fornøyd med  vinne 23 dollar(130kr) i løpet av kvelden:)

El tráfico equatoriano

Denne uka vil jeg fortelle om trafikkbildet her i Ecuador, for det er - ikke overraskende - ganske ulikt Norge:) Her kommer min oppfatning av trafikken, satt litt på spissen.

• Veiene er jo oppdelt i filer, men bilene bryr seg ikke om dem. Her gjelder det å utnytte plassen maks, om det så betyr at fem biler kan få plass i bredden.

• Det finnes jo fartsgrenser, men de er følges bare når politiet er ute på kontroll.
• Stoppskilt eller trafikklys finnes i massevis, men det er jammen ikke alltid at de blir fulgt.

• Det gjelder  å få flest mulig personer med seg i en bil. Om det så betyr at en person sitter på fanget i framsetet, baksetet er fullt til randen og det ligger eller sitter folk på lasteplanet. - Og slik kjører de både på humpete grusveier innover i de marginaliserte områdene eller på motorveien i høyt tempo.

FULLT lasteplan

• Det finner seler i bilene, men av en eller annen grunn er ikke festestykke nede i baksetet tatt fram.
• Bilhornet brukes mye, men dens viktigste funksjon her nede er advarslen den gir til biler i ei kryssende gate om at "her kommer det en bil som ikke har trengt å senke farten og se om det er noen biler som kommer fra ei kryssende gate". Det funker imponerende bra.
• Det finnes utrolig mange løshunder som gjerne ligger midt i veien og ikke senser at en bil er på vei rett mot den. Da er burta god å ha:)
• Det finnes masse trafikkpoliti som står å dirigerer trafikken særlig i rushtida. Dessverre er det ikke alltid at deres ordrer respekteres.
• I dette landet er det ikke de myke trafikkantene som har førsteretten i trafikken, men kjøretøyene. Det betyr at man skal se seg rimelig godt for før man krysser veien.
• Det finnes ikke overgangsfelt - eller broer på motorveiene så det er alltid masse folk som krysser flerfeltveiene eller står i den brede midtrabatten og venter på klar bane. Trafikkpolitiet er også til hjelp for dem. De fleste gangene går det fint å krysse veien, men noen ganger ender det i fatale ulykker.

• Det finnes masse selgere som har sitt marked langs veiene. Bilkøer er deres nedslagsfelt hvor de går med sine varer og roper og viser hva de har å selge. Hvis folk vil kjøpe ruller de bare ned vinduet. Det selges alt fra drikke til frukt, mat, snacks, dvd'er, kluter, blomster og armbånd.

• Ecuadorianerne skal ha skryt for at de er enormt flinke til å utnytte mulighetene trafikken byr på. De klarer å snirkle seg i en kø som ser endeløs ut og er gode til å bruke speilene - for det trengs! Sjåførene er årvåkne og trafikken flyter imponerende bra til at det er SÅ mye biler og folk OVERALT.
• Men ja, vi har opplevd heftige køer også,  - og da går det sent framover. Da benytter vi muligheten til å smile av de nysgjerige blikkene til gutta i nabobilen, se hvor mange folk som ligger baki lasteplanen på pick-up'en foran eller se hva selgerne tilbyr utenfor bilruta. Det er ganske underholdende:)

Utrolige Galapagos…

Vel hjemme fra ferien vår på noen av Galapagos' flotte øyer, sitte jeg igjen med en tanke:

Galapagos – wow! For noen utrolig flotte øyer!

Vi har sett nydelig natur og fantastiske dyr som finnes få andre steder enn her, fått kjenne på solas sterke stråler og levd et avslappende liv. Jeg fikk også et merke for livet i løpet av denne turen. Bilde med forklaring kommer senere:)

Jeg tok ikke mindre enn 500 bilder disse fem dagene, så det var vanskelig å velge ut hvilke bilder som skulle få komme med her. Dette er altså bare et lite utvalg fra nok en flott ferie i Soer - Amerika.

Galapagos er omgitt av asurblaatt hav, deilig!

Salamandere som denne saa vi masse til

Marin-iguaner

En av maaange skilpadder paa Galapagos

Synne skilpadde

Sunken baat

Veien til paradis?

Det kan ikke vere saa langt ifra. Vi er paa vei til vakre Tortuga Bay

Min foerste tanke da vi kom ned til denne nydelige stranda

Elisabeth og jeg kom plutselig over en hel haug med iguaner som var samlet paa et sted - Jurassic Park 3!

Hvit og deilig strand, slaar tom. Solastranda!

Jeg var uheldig aa dunke pannen i det jeg skulle gaa om bord i en baat. Det endte med kutt i pannen som maatte sys paa et sykehus. Legen prata daarlig engelsk, og forstod uikke saerlig mye av spansken hans. Jeg var ikke hoey i hatten da jeg laa paa operasjonsbenken. Men det ble ganske saa morsomt da jeg spurte hvor mye jeg skulle betale. Jeg var klar til aa ble fram dollarene og endelig faa nytte reiseforsikringen min. Men legen ville ikke ha noe penger, - han ble fornoeyd hvis han fikk et kyss paa kinnet. Det gav jeg ham med glede, og da ble legen som til da hadde fremstaatt ganske serioes veldig fnisete! Som dere ser fikk jeg bandasje over hele hodet, - litt vel dramatisk etter min mening. Naa er altsaa den byttet ut med et diskret plaster.

Dette treet er over 300 aar gammelt. Det gaar an aa leie hytta for overnatting. Den har plass til fire personer og har baade kjoekken, bad og sofakrok!

Paa Darwin exhibition Center kunne vi lese om de foerste nordmenne som kom til disse oeyene i haap om aa leve i

'paradis'. Dessverre var det en annen virkelighet som moette dem.

Denne kule fuglen har knall blaae bein!

Reisefoelget mitt Maria og Elisabeth og jeg paa snorkletur. Her sitter vi aa fryser i baaten. Det var BARE 20 grader i vannet, - det foeles nemlig kaldt etter at man har tilbragt 3 mnd i Ecuador

Vi saa fantastiske  koraller i sterke farger og nydelige fiske alle stoerrelser. Dessuten har vi svoemt med baade sjoeloever og havskilpadder. Og ikke minste svoemte vi blant femten hai! Helt utrolig! Vi hadde blitt fortalt at disse haiene ikke liker menneskekjoett, saa vi stolte paa det og lot oss fasinere av disse utrolige dyrene under vann...

Det var sjoelever nesten overalt langs havna paa de to oyene vi besoekte. De tar seg blant annet den frihet og legge seg i baatene som ligger paa svai

Det var ikke faa sjoeloever som laa langs strandpromenaden! Disse to har langt seg ved en benk.

Det var masse flotte kaktuser paa Galapagos. Her ser dere en type som har blomster.

Som jeg haaper jeg har faatt frem gjennom bildene, sa var Galapagos helt fanstastisk! Vi vil aldri komme saa naert dyr igjen som dette. - Vi trengte jo ikke aa bruke zoomen paa kameraet en gang! Det var ogsaa fint aa se hvordan mennesker og dyr kan leve i en saann harmoni som de gjoer paa disse oyene.

I tilfeller dere lurer: Galapagos anbefales som reisemaal til dere alle!